~Ole Brumm~

Denne naive, go'e og snille bjørnen og vennene hans har sagt mangt om mye....

Sitatene er hentet fra Ole Brumm sitatbok - A.A.MILNE

 

"Sprett er lur," sa Ole Brumm tankefullt. "Ja," sa Nøff, "Sprett er lur."
"Og han har et godt hode," sa Brumm.
"Ja," sa Nøff, "Sprett har et godt hode." Så var det stille en lang stund.
"Det er kanskje derfor," sa Brumm, "at han aldri forstår noe som helst."
"Brumm" sa Sprett vennlig, "du har ikke mye forstand." "Nei, jeg vet det," sa Ole Brumm beskjedent.
Brumm satte seg på en stor sten og prøvde å finne ut hva Tussi mente. Det lød som en gåte, og han hadde aldri vært særlig flink til å gjette gåter, for han var jo en Bjørn med Bare Liten Forstand. "Sprett er lur," sa Ole Brumm tankefullt. "Ja," sa Nøff, "Sprett er lur."
"Og han har et godt hode," sa Brumm.
"Ja," sa Nøff, "Sprett har et godt hode." Så var det stille en lang stund.
"Det er kanskje derfor," sa Brumm, "at han aldri forstår noe som helst."
Brumm satte seg på en stor sten og prøvde å finne ut hva Tussi mente. Det lød som en gåte, og han hadde aldri vært særlig flink til å gjette gåter, for han var jo en Bjørn med Bare Liten Forstand. Nasse Nøff bodde i et fint gammelt hus midt inne i et bøketre. Bøketreet stod midt i Skogen, og Nøff bodde midt i huset.
"Du er den Beste Bjørnen i Hele Verden," sa Kristoffer Robin trøstende.
"Er jeg virkelig det?" sa Brumm håpefullt.
Plutselig lyste han opp. "Ihvertfall er det snart tid for mat," sa han.
Også gikk de for å spise.
Brumm var gått inn i Hundremeterskogen, og nå stod han foran det som en gang hadde vært huset til Ugla. Det så ikke ut som noe hus lenger - det så ut som et tre som var blåst over ende, og så snart et hus ser sånn ut, så er det påtide at man prøver å finne seg et annet.

 

"Du er sikker på at det var et hus?" spurte Brumm. "Jeg mener, du er sikker på at det var akkurat her?"
"Det er jeg vel sikker på," sa Tussi, og for seg selv mumlet han: "Noen av dem har ikke forstand i det hele tatt".
"Det hender," sa Tussi, "at når folk er ferdig med å stjele huset til noen, så er det en eller to biter som de ikke har så lyst på og faktisk er glad for at vedkommende tar tilbake, hvis du skjønner hva jeg mener."
"Høyest besynderlig," sa han. "Dette er huset mitt, og jeg bygget det der hvor jeg sa jeg bygget det. Altså må vinden ha blåst det hit, tvers over hele skogen. Og her står det, like godt som før. Ja, nesten bedre - på mange måter."

"Og hvis noen vet noe om noe," sa brumm til seg selv, "så er det Ugla, for Ugla vet en hel del om en hel del, så sant jeg heter Ole Brumm," sa han. "Og det gjør jeg. Så derfor"