Til ungdommen! Du har alt gått gjennom millioner år som lynglimt i svirrende prismer av skjebner, onde og gode drifter, alle lagt på dine skuldre i komplekser av overordnet system, lidenskaper og mutasjoner i et nerveunivers som binder og mangfoldiggjør mennesket, gjør det rikere, mektigere og vakrere for hver generasjon selv om cellen "Verden" vil ødelegge seg selv! Det er bare en vane den har. Derfor skal du ikke ære eller hedre meg! Da vil det gå deg galt. Du skal ikke bekymre deg svar på mine bebreidelser. da misforstår du din samtid. Men du skal akte og ære den ufødte. Det er instinktets første leveregel og har vært det: Fra det encellede vesen i dypet til det du er i dag... foreløpig. ------------------ Tiden er et menneskeverk. Et sekund er kanskje en million år. Øivind Bolstad I: Vær ikke redd for ungdommen Forlaget NY DAG, Oslo 1973, s. 37.